Arkiv for ‘Naturen’ kategori

Ønskekvist.
Navnet ønskevist er vel kjent for de fleste. Hvem kunne ikke tenkt seg at den kunne brukes til alt en ønsker seg……. Bruken av ønskekvist har variert i tid og rom og har dekket mange ulike områder. For å nevne noen har den vært brukt til å søke etter metaller av ulike slag og også vannårer. Helt fra middelalderen var den blant annet brukt av prester alikevel om den var assosiert med djevelen. Det er imidlertid ingen konsensus blant brukerne om hvordan man skal bruke ønskekvisten.
Du kan også prøve å søke etter vannrør på din egen eiendom. Om du ønsker, hvis du ikke  har det, kan kommunen kontaktes slik at du får kart over eiendommen. Her vil du få full oversikt over vannrørene. Dette er en unik måte og øve seg på. Forklare gjerne litt på forhånd til ønskekvisten din hva du ønsker. (Det holder med tanker, så ikke naboen tror du er helt sprø…)Husk at fokus og konsentrasjon er viktig. Så er det bare å gå i gang og søke. Der det er vann vil ønskvisten gi utslag med vibrering og kanskje bøye seg mot vannet. Å bruke ønskekvist er utmerket som konsentrasjonstrening. Du må tømme hodet for tanker og følelser, og bruke intiusjonen din på en litt annerledes måte. Her gjelder det å holde fokus på det du gjør og ingen ting annet.
Tips: Ønskekvisten er best laget av kvist av hassel eller annet tre, eller av metallstreng. Kvisten holdes av en person med én hånd i hver gren. Den holdes i en spent og vridd stilling, slik at kvisten lett vil komme ut av likevekt og bøye seg ved små, ubevisste bevegelser.

Bilder fotografert ut over Isfjorden fra Kavli i Møre og Romsdal en novemberkveld.

Røsslyng.
Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien, den er eneste arten i slekten Calluna. Slekten er nær beslektet med slekten Erica. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976.
Er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomsterne sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø.Røsslyng vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge med unntak av Finnmark hvor den fins kun ved spredte lokaliteter.
Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirype eter unge skudd og frø.Røsslyng er også en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.Langs vestkystene av Europa har røsslyng dominert vegetasjonen i en kulturlandskapstype som kalles lyngheilandskapet.
Røsslyng er et eldgammelt middel mot urinveisproblemer. Den er god mot betennelser i uringangene, mot prostataplager og ved nyre- eller blærestein. Urinveiene desinfiseres, mens urinproduksjonen økes litt. Te av røsslyngblomster har også en gunstig virkning ved mage- og tarmkatarr, og ved diaré. Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel.

Syriner. Nydelig blomster og himmelsk duft av sommer. En “duftbombe”. Planten er velkjent for sin gode duft og rike blomstring. Syrin er en gammel plante i Norge. Den tradisjonelle bondehagesyrinen er vanlig Syrin (syringa vulgaris). Denne sorten setter mange rotskudd, og sprer seg lett. Frem til begynnelsen av 1800 tallet var denne arten så å si enerådende her i landet. Senere ble flere kinesiske arter innført til Europa, og noen av dem viste seg til å være hardføre nok til å takle norsk klima. Syrin finnes i mange farger.