Ønskekvist.
Navnet ønskevist er vel kjent for de fleste. Hvem kunne ikke tenkt seg at den kunne brukes til alt en ønsker seg……. Bruken av ønskekvist har variert i tid og rom og har dekket mange ulike områder. For å nevne noen har den vært brukt til å søke etter metaller av ulike slag og også vannårer. Helt fra middelalderen var den blant annet brukt av prester alikevel om den var assosiert med djevelen. Det er imidlertid ingen konsensus blant brukerne om hvordan man skal bruke ønskekvisten.
Du kan også prøve å søke etter vannrør på din egen eiendom. Om du ønsker, hvis du ikke  har det, kan kommunen kontaktes slik at du får kart over eiendommen. Her vil du få full oversikt over vannrørene. Dette er en unik måte og øve seg på. Forklare gjerne litt på forhånd til ønskekvisten din hva du ønsker. (Det holder med tanker, så ikke naboen tror du er helt sprø…)Husk at fokus og konsentrasjon er viktig. Så er det bare å gå i gang og søke. Der det er vann vil ønskvisten gi utslag med vibrering og kanskje bøye seg mot vannet. Å bruke ønskekvist er utmerket som konsentrasjonstrening. Du må tømme hodet for tanker og følelser, og bruke intiusjonen din på en litt annerledes måte. Her gjelder det å holde fokus på det du gjør og ingen ting annet.
Tips: Ønskekvisten er best laget av kvist av hassel eller annet tre, eller av metallstreng. Kvisten holdes av en person med én hånd i hver gren. Den holdes i en spent og vridd stilling, slik at kvisten lett vil komme ut av likevekt og bøye seg ved små, ubevisste bevegelser.

Dalahesten.
Hvem har ikke sett en Dalahest i løpet av sitt liv? Dalahesten er Sveriges nasjonalsymbol. I den lille byen Nusås sør for Mora blir Dalahesten laget. Der blir den håndlaget fra bunnen av, så lakkert og rosemalt. De lages i mange forskjellige størrelser og farger. Det finnes to produsenter som ligger på hver sin side av byvegen Nusås. Der kan du få kjøpt Dalahesten samtidig som du ser hvordan den blir produsert. Produksjonen går for seg ca 10 kilometer sør for Mora og veien er godt merket. Der er fri entré.
Bilde nr 2 er Sveriges og verdens største Dalahest og befinner seg i den lille byen Avesta i Dalarna.

Jeg vet ikke hva du lærte i seksualundervisningen på barneskolen, men min kunnskap strakk seg til mensen og kondomer. Skjeden var stedet der sæden gikk inn og babyer kom ut. Klitoris? Jeg hadde aldri hørt ordet ført, og jeg så på meg selv som en relativt oppegående ung dame. Jeg kunne forklare hullene i ozonlaget og hvorfor jeg var mot EU-medlemskap på stående fot. Og så satt jeg der med Vi og Gutta og grublet meg grønn. «Hun har sex med…seg selv? Så smart!»

Noen Vi og Gutta-blader senere hadde jeg løst klitorismystieriet. Det var den lille forhøyningen over de skrukkete greiene, det var senteret for jenters opphisselse, det var dekket av en liten hette og gikk mellom en og halvannen centimeter inn i kroppen. Masse nerver i en liten tert. Ok. En slags påknapp for nytelse. Dette bildet illustrerer ganske godt:

Bildet mitt av klitoris som en «orgasmeknapp» ble ikke endret før jeg begynte å gjøre research til Jenter som kommer. En smart mann sa at man skal være forsiktig med hva man får inn i hodet til folk. Når det først er kommet dit, er det et helvete å få det ut igjen. Slik er det med oppfattningen vår av klitorisen, også. Ordet klitoris kommer av det greske kleitoris, som betyr liten ås. Formuleringer som «knapp», «knopp», «tapp» og «tupp» er det vanlige vokabularet når klitoris beskrives i erotikk og «voksenblader». Likevel har det eksistert forskning i snart ti år som viser at klitoris er nesten 20 ganger større enn den halvannen-centimeter store knappen jeg leste om i jentebladene. Bildet under viser et tversnitt av damers underliv fra en skolebok. Punkt fem er klitorisen. Som du ser, har de ikke tegnet den så veldig schvær.

Helen O’Connell gjorde en undersøkelse i 1998 som revolusjonerte kunnskapen vi har om damers kjønnsorgan. Det man til da hadde regnet som klitorisen viste seg å være tuppen på et organ som lå 20 centimeter inn i kroppen, og hvilte rundt både vaginalåpningen og urinrøret. Her er en god, grafisk fremstilling av organet hun fant:

O’Connell begynte forskningen sin etter at obduksjonen hennes av kvinnelige kadavre ikke stemte overrens med illustrasjonene og beskrivelsene i medisinske lærebøker. Hun gikk arbeidet som lå bak bøkene etter i sømmene og fant ut at nesten alle obdusjoner forskningen var basert på hadde skjedd på likene etter henrettede kriminelle – hvorav samtlige menn. Det store, medisinske læreverket hadde brukt flere hundre menn og tre kvinner som utgangspunkt for anatomibeskrivelsene. I tillegg viste det seg at de tre kvinnekroppene var damer som hadde dødd av alderdom.

Hun sammenlignet klitoris hos kvinnelige kadavere som hadde dødd før og etter overgangsalder og forskjellen var markant. Hun kartla klitorisen og konkluderte med at moderne medisin rett og slett ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om kvinners kjønnsorgan. Som O’Connell selv kommenterte: «Tenk deg en forsker som kommer på slutten av nittitallet og sier “Gjett hva! Penis er 20 ganger større enn vi trodde!” Det ville vært absurd.»

O’Connells oppdagelse gjør at skillet mellom «vaginalorgasmer» og «klitorisorgasmer» er umulig. Klitoris omslutter hele vulva med erogent, erigrerbart materiale og forskerne antar at alle orgasmer er klitorisorgasmer. Det revolusjonerer måten å se på kvinners kjønnsorgan på. Vi har skrevet sextipsene våre i Jenter som kommer med dette klitorisperspektivet i bakhodet. En god, ganske nøyaktig illustrasjon av hvordan klitorisen ligger under huden i vulva ser sånn ut:

Det er to store bobler med erigrerbart materiale og en ønskekvist full av nerveender som er forbundet med alle kroppsåpninger i underlivet. Noe av O’Connells bekymring rundt oppdagelsen sin var all kirurgi som er foretatt i kvinners underliv – være seg kreftoperasjoner, sterilisering, inkontinens eller kosmetisk kirurgi. Siden kunnskapen om hvordan klitoris fungerer er så ny, skal det ikke mye til å skade nerver eller vev under operasjoner – rett og slett fordi det har blitt forsket svært lite på det. Mens det er forsket i bøtter og spann på menns evne til ereksjon og utløsning, er nesten all forskning på kvinners underliv rettet mot sterilitet og befruktningsspørsmål, ikke mot nytelse.

For meg var det ganske rart å skulle tenke på klitoris som et pyramideformet, hyper-erogent organ. Det lille klitorishodet er senter for 8000 nerveender. Mannens penis har, til sammenligning, 3000-4000 nerveender. Jeg er ikke livmorsfeminist, men gutter: Her blir dere eid. Her er en illustrasjon som viser klitorisen alene. Jeg synes den ser litt space invaders ut:

Selv om 1998 er et svært sent tidspunkt å oppdage nye organer i kroppen, er O’Connell sin undersøkelse fremdeles ti år i år. Jeg lurer på om du var klar over at klitoris ser slik ut? Vet noen av dere som har barn om dette er inkludert i seksualundervisningen på skolen? Kort sagt – er dette perspektivet på klitoris like ukjent for dere som det var for meg da jeg begynte reasearchen? Informerer de jenter som plastisk opererer underlivet at de faktisk kutter nervebaner i klitoris selv om de ikke rører selve «hodet»?

Trenger du healing?
Hvis du er åpen for det kan du prøve å legge hånden din der du eventuelt har vondt og se en stund på bildet og ta inn energiene.
Eller du rett og slett føler deg uvel og sliten så se på bildet og ta inn engergiene.
Viktig. Skriv navnet ditt etterpå i kommentarfeltet.

Bruer i Norge.
Norge er et vakkert land med et elderado av vakre fjell og fjorder. Vakkert og vilt. Det er som å kjøre berg og dalbane fra Lindesnes til Nordkapp. Veien langs kysten bølger seg over vakre bruer i landsskapet. Fergestrekninger over sund og fjorden er i stor grad blitt erstattet med bruer.
Fakta er at det er mye sikrere med bruer enn tuneller. Vi søker på nett og finner mange tragiske ulykker i tuneller.
Har lånt noen bilder fra forskjellige steder på nettet og  dere kan se her et lite utvalg av de over 16 700 bruer på riks-og fylkesveiene og nesten 6000 bruer på kommunale veier.
Du kan lese mere om bruer her: Wikipedia

Se video med de nye fiskebruene ved Atlanterhavsveien.

Spis jordbær!
Jordbær inneholder store mengder fenoler, som er blant de kraftigste av de kjente antioksidanter. Fenolene beskytter kroppens celler mot skader fra frie radikaler. De beskytter hjertet og forebygger betennelser. Jorbær har også en gunstig effekt mot høyt blodtrykk.
Men vær obs. For hos noen kan jorbær gi allergiske reasjoner – helst i form av utslett, men de kan også forverre atopisk eksem. Jordbær inneholder også stoffer som forebygger aldersrelaterte hukommelsesproblemer. I tillegg skal de virke avførende og motvirke tykktarmbetennelse, forstoppelse og lindre diare. Saft fra markjorbær sammen med litt salt har fra gammelt av blitt brukt på gamle sår.
Jordbærene inneholder bare 34 kcal pr 100 gram spiselig bær. Jorbærene er proppfulle av C-vitaminer og inneholder noe A-vitaminer, samtidig som de inneholder viktige stoffer som folfat, fosfor, jern, kalium og kalsium.
Jordbær kan brukes til mye. De er deilige å spise som de er, men kan brukes til for eksempel dessert både uten og med enten melk, fløte eller is til. Eller også som kakepynt, i milkchake, i smoothies, til sylting eller i fruktsalat.

Oppskrift på god gammeldags jordbærgrøt.

• 500 gram jordbær
• 3 deciliter vann
• sukker
• 1,5 spiseskje potetmel

Fremgangsmåte.
Rens og del jordbærene. Kok dem møre i vannet. Smak til med sukker.
Rør potetmel ut i litt kaldt vann og rør jevningen i grøten.
Gi den et raskt oppkok.
Avkjøl grøten før den helles i dessertskål.
Dryss litt sukker over så det ikke dannes snerk.
Server grøten med fløte eller vaniljesaus.

Oljekatastrofen i Mexicogolfen.
Bildene de ikke vil vi skal se!
Foto: Charlie Riedel

Tid for neslesuppe.
Vårens mest næringsrike grønnsak er ikke bare gratis og sunn, men også mild og god på smak. Den er klar til å høstes mange steder i landet. Ingen annen viltvoksende urt i Norge kan konkurrere med neslen hva gjelder innhold av vitaminer og mineraler. Nesle er rik på jern, A- og C-vitamin, og inneholder også kisel og kalsium. Med pose og hansker i lommen kan du plukke med deg nesleskudd når du er på tur.
Fakta/Tips. Dette er vårens beste suppe! Jo yngre bladene er, desto bedre. De helt små grønne skuddene kan plukkes direkte med hånd og behøver ikke forvelles, de har ennå ikke utviklet «brennstoffet» i seg.
Men all nesle kan brukes såsant den ikke har nådd blomstringsstadiet.

Fersk Nestlesuppe. 4 porsjoner.

• 200 gram fersk nesle, forvellet
• 1 liter vann eller grønnsakskraft
• 2 deciliter fløte/melk, evt meljevning
• 1 stykker sellerirot eller gulrot
• smør
• sitron
• muskat
• basilikum
• litt karri

Fremgangsmåte. Skyll den godt og rensk den for ugress og småkryp og forvell, dvs. dypp den i kokende vann.
Finhakk neslen eller mos den gjennom kjøttkvern og kok den i en god grønnsakkraft. La suppen koke ca. 20-30 min. Ha i meljevning etter ønske og la den trekke 10 min. med krydder.
Til slutt ha i smør eller fløte og noe sitron. Særlig til litt grovere nesle gjør det seg med en anelse sitron i suppen, mens fløten gjør suppen rundere.