Arkiv for september, 2009

Kastrering av katt, en investering mot hjemløshet.  Det finnes alt for mange hjemløse katter i Norge. Hjemløse katter sliter vondt, spesielt på vinterstid. Menneskeskapte årsaker gjør at de lider en langsom og pinefull død av sult, kulde og sykdommer. Det finnes ikke villkatter i Norge, bare hjemløse katter som en gang var noens kjæledyr og deres avkom. Som ansvarsfull katteeier kan du være med på å senke antallet hjemløse katter med å kastrere katten din. Både hunn- og hannkatten din bør kastreres.
En kjønnsmoden ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt ute, produsere gjennomsnittlig 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år ville man kunne ende opp med over 89 millioner katter. Dette skjer ikke i virkeligheten, men det illustrerer i alle fall hvilken enorm formeringsevne katter har.
I tillegg til å redusere katters hjemløshet er det mange flere fordeler med å kastrere katten sin. Ukastrerte katter er ofte stressede med en konstant jakt etter det motsatte kjønn og de kan ofte vise uønsket atferd. De urin- markerer territoriet sitt og rømmer gjerne i jakten etter partnere. De fleste katter som har løpetid skriker også høyt og ustanselig, noe som for eksempel kan være irriterende for naboer.
Kastrerte katter derimot er mindre i kontakt med andre katter og dermed mindre utsatt for smittsomme sykdommer. Katten blir dessuten roligere, den slåss mindre og holder seg mye mer hjemme enn de ukastrerte. En kastrert katt er en fornøyd katt. Kastrering av hunnkatter reduserer dessuten risikoen for jursvulster, samt at faren for livmorbetennelse elimineres.
Kastrerte dyr behøver heller ikke legge på seg, men de trenger færre kalorier enn ikke-kastrerte dyr. Derfor finnes det fortyper på markedet som er spesielt utviklet for kastrerte katter. Hør med din veterinær eller dyrebutikken hvilket for de anbefaler for din kastrerte katt. Et godt for kombinert med en dose mosjon vil holde kattens idealvekt på plass.
Noen synes det er dyrt med kastrering, men dette er noe må man ta i betraktning FØR man påtar seg ansvaret med å være dyreeier. Har man ikke råd til en kastrering bør man heller vente til man vet at man har råd til det slik at man kan gi katten det livet de faktisk fortjener.
Med å kastrere katten din er du i tillegg med på å øke kattens status; det blir mindre katter i Norge og dermed vanskeligere å få tak i en katt- dette vil igjen gjøre katter mer eksklusive.
Vær en ansvarsfull katteeier du også – Kastrer katten din.
Skrevet av Janne Helen Lorentzsen.

Sparepære. Økt forbruk av kvikksølv!
Glødelampene er nå på vei ut og skal erstattes med sparepærer. Men hvor smart er egentlig sparepæren for miljøet? I følge OSRAM ble det i 2008 solgt ca. 35 millioner glødelamper i Norge. Hvis 35 millioner glødelamper erstattes med 35 millioner sparepærer som inneholder fem gram kvikksølv. Da blir det totalt 175 kilo kvikksølv per år! En sparepære inneholder nemlig mellom ett og fem gram kvikksølv. Hvis en sparepære inneholder ett gram kvikksølv blir det totalt 35 kilo kvikksølv per år!
Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene som finnes, og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. På grunn av på grunn av at kvikksølvinnholdet er klassifisert som farlig avfall skal de ikke kastes i søpla.
SFT gjorde tidligere i år en spørreundersøkelse som resulterte i: Halvparten av folk under 40 år tyr til søplekassa når sparepæren har slukna. Bare hver femte person over 50 år gjør det samme. I snitt kaster hver tredje norske forbruker sparepærene i søpla.
- Nå har man strevd med å fjerne kvikksølv overalt, og nå blir det også forbudt i tannfyllinger. Samtidig med dette skal vi plutselig ha det i sparepærer som vil finnes i alle husholdninger.

Røsslyng.
Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien, den er eneste arten i slekten Calluna. Slekten er nær beslektet med slekten Erica. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976.
Er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomsterne sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø.Røsslyng vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge med unntak av Finnmark hvor den fins kun ved spredte lokaliteter.
Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirype eter unge skudd og frø.Røsslyng er også en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.Langs vestkystene av Europa har røsslyng dominert vegetasjonen i en kulturlandskapstype som kalles lyngheilandskapet.
Røsslyng er et eldgammelt middel mot urinveisproblemer. Den er god mot betennelser i uringangene, mot prostataplager og ved nyre- eller blærestein. Urinveiene desinfiseres, mens urinproduksjonen økes litt. Te av røsslyngblomster har også en gunstig virkning ved mage- og tarmkatarr, og ved diaré. Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel.