Post Merket ‘rauma’

Ønskekvist.
Navnet ønskevist er vel kjent for de fleste. Hvem kunne ikke tenkt seg at den kunne brukes til alt en ønsker seg……. Bruken av ønskekvist har variert i tid og rom og har dekket mange ulike områder. For å nevne noen har den vært brukt til å søke etter metaller av ulike slag og også vannårer. Helt fra middelalderen var den blant annet brukt av prester alikevel om den var assosiert med djevelen. Det er imidlertid ingen konsensus blant brukerne om hvordan man skal bruke ønskekvisten.
Du kan også prøve å søke etter vannrør på din egen eiendom. Om du ønsker, hvis du ikke  har det, kan kommunen kontaktes slik at du får kart over eiendommen. Her vil du få full oversikt over vannrørene. Dette er en unik måte og øve seg på. Forklare gjerne litt på forhånd til ønskekvisten din hva du ønsker. (Det holder med tanker, så ikke naboen tror du er helt sprø…)Husk at fokus og konsentrasjon er viktig. Så er det bare å gå i gang og søke. Der det er vann vil ønskvisten gi utslag med vibrering og kanskje bøye seg mot vannet. Å bruke ønskekvist er utmerket som konsentrasjonstrening. Du må tømme hodet for tanker og følelser, og bruke intiusjonen din på en litt annerledes måte. Her gjelder det å holde fokus på det du gjør og ingen ting annet.
Tips: Ønskekvisten er best laget av kvist av hassel eller annet tre, eller av metallstreng. Kvisten holdes av en person med én hånd i hver gren. Den holdes i en spent og vridd stilling, slik at kvisten lett vil komme ut av likevekt og bøye seg ved små, ubevisste bevegelser.

Våronn.
Våren er forhåpentligvis i anmarsj.  Vel, jeg begynner å tvile fordi vi nærmer oss mai måned og i kveld sludder det.
Våren er for huseiere en tid hvor det skal ryddes opp etter en lang og kald vinter.  Hva kommer frem av skader og forandringer påført av snø, is og kulde.  Murpuss som har falt av, avløpsrenner som har fått et hull som ikke var der tidligere, er takrennene intakte?  Osv, osv…  Bort med snøskuffer, varmedress og snøsko.
I hagen ser det ut som en sveitserost etter at mus, grevling og annet har herjet under dekket av snø og is. Busker og trær har fått medfart.
Så snart vi har fått ryddet unne det verste ”rotet” begynner gresset å spire.  Da er det om å gjøre å ha klart utstyr til hagearbeid, plenklipping og rydding av diverse andre steder hvor det vokser!
Trenger plenklipperen en overhaling? Er alt hageutstyr å finne?  Slik går den første måneden om våren.  Innimellom dette skal alt i huset luftes og vi går over til sommerhabitt.  Da har vi kanskje en måned skikkelig sommer igjen med bare arbeid.  Ferien går med til eventuelle reparasjoner og så er det å vente på høsten for å få stablet bort utstyret til neste gang.  Ok, våren har sine lyse sider med lengre dager og litt flere dager med temperatur over 5 grader.
Våren står for meg som en forventning som aldri går i oppfyllelse.
Takk for oppmerksomheten!
Hilser Ola Hersjastaur.

Bilder fotografert ut over Isfjorden fra Kavli i Møre og Romsdal en novemberkveld.

Fårikål.

Fårikål er Norges nasjonalrett. Fårikålen svever mellom husmannskost og festmat. En rykende varm gryte midt på bordet er uansett verdens beste grunn til å samle familie og venner.

4 porsjoner

Ingredienser

1 ½ kg fårikålkjøtt
1 ½ kg hodekål
4 ts hel pepper
2 ts salt
3 dl vann

Slik gjør du.

1. Del hodekålen i båter.

2. Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte (kjøtt nederst med fettsiden ned). Strø salt og pepper mellom lagene. Pepperkornene kan legges i en spesiell pepperholder.

3. Hell på vann. Kok opp og la fårikålen trekke på svak varme til kjøttet er mørt (til det løsner fra benet). Ca. 2 timer.

4. Fårikålen serveres rykende varm på varme tallerkener.

Noen liker å jevne fårikålen. Strø da litt hvetemel  mellom lagene (1-2 ss, per 4 porsjoner).

Serveres med kokte poteter.

Tips: Hvis du skal lage fårikål til mange, trenger du en 10 liters kjele eller to 5 liters til 10 porsjoner.