Raumabudstikka.com

Vitenskap i den ondes tjeneste

admin — Mon, 20 Feb 2012 22:00:15 +0000

Vitenskap i den ondes tjeneste.
Vanvittige ting skjer bak vanlige menneskers rygg. Både media og noen av vitenskapens menn (og ev. kvinner) blir styrt av pengemakten. Men latterliggjøring brukes for å ufarliggjøre fakta.
Dette skriver Magnhild Almelid til Abc Nyheter.
Når noe er så utspekulert og ondskapsfullt at det overgår vår fatteevne, da lar man seg fortelle at det bare er en konspirasjonsteori.
Men dessverre har det vist seg for eksempel at farmasøytindustrien har kjøpt falske forskningsresultater, slik at kreftbehandling med et naturmiddel er blitt forbudt. Angivelig skulle det være farlig eller uvirksomt. Bevis for det motsatte medførte at leger som brukte Laetril – fra aprikoskjærner – ble fratatt bevilgning og satt i fengsel.
Folk reiser til Mexico og blir ofte frisk, selv ved langt fremskreden kreft. Vi kan heller ikke få den behandling her i landet. Dette er bare ett eksempel på at du og jeg kan, eller skal bli ført bak lyset, endatil med døden som resultat. Fasit er penger! Og penger styrer både TV, radio, aviser – ja, til og med informasjon i legetidsskrifter, ifølge G. Edward Griffin, som har skrevet boken «En verden uten kreft». Den bør leses!
Men det slutter ikke der. Vi har nettopp fått bekreftet fjorårets vaksinasjonsskandale. På nettet kunne jeg på forhånd lese at innholdet i den vaksinen hadde mye kvikksølv og andre farlige stoffer, tilsvarende det som ble brukt mot nervegass på soldater i Vietnam-krigen. I ettertid har det hatt alvorlig konsekvenser for disse.
Jeg advarte derfor andre mot å la seg vaksinere. Skremmekampanjer kan gjøre at vi lar oss forgifte, hvis det tjener til en avskyelig hensikt. Men det finnes også andre, mer effektive metoder hvis hensikten skulle være å redusere menneskeheten.
Jeg vedlegger en link som burde få de fleste til å våkne og reagere. Foregangsmannen G. Edward Griffin har sammen med andre vitenskapsmenn avslørt at det foregår mye som blir forsøkt å holde skjult. Fly fra det amerikanske luftforsvaret sprayer oss med gift. Aluminium, barium og strontium er i luften vi puster inn og i vann og jord. Selvsagt blir det benektet og latterliggjort når politikerne blir forelagt dette. Men målinger i jord og vann lar seg ikke avvise.
Aluminium i jorden har økt 10-12 ganger siden 2005, viste prøver tatt på Hawai. Der viste det seg at trær dør som følge av dette, og at jordens naturlige bakteriflora også var død. Også unormale forkomster av de andre stoffene er registrert.
For oss gir aluminium nevrologiske skader, eksempelvis Alsheimer. I tillegg har vi altså barium og strontium som er kreftfremkallende. Når vi så får vite at dette – som blir kalt Chemtrail – har pågått i flere år, da er det på tide å våkne.
At Kina manipulerte været i forbindelse med OL er noe vi har hørt, men ikke forstått betydningen av. Det ble sagt at dette kunne gi oss muligheter til å skaffe regn der det trenges. Hvorfor har man da tørken i Afrika? Den har krevd mange liv. Jeg har lagt merke til noen uvanlige skyer på kveldshimmelen, og vi har sett kryssende striper på himmelen, noe som påstås å være «damp» fra flymotorer.
Det er all grunn til å tvile her. Når vi har erfart at hele fugleflokker faller død til jorden, uten at vi har funnet noen forklaring. Bier er forsvunnet. Store mengder død fisk – og at også hvalflokker og delfiner har dødd. Dette burde få oss til å våkne og reagere. Hva er det som skjer – hva med oss?
Dette handler ikke bare om klima. Det handler om liv eller død. Kanskje er CO2-problemet bare er ment å avlede oppmerksomheten på hva som egentlig holder på å skje? Vi trenger en grasrotbevegelse i håp om å bli hørt. Her kommer film.

Burde vi spise mer kanin?

admin — Mon, 20 Feb 2012 21:33:49 +0000

Burde vi spise mer kanin?
Det mener Carl-Gustav Thulin.
Kilde Abc Nyheter
Ber svenskene spise mer kanin.
Svenskene burde satse mer på kaninavl og bruke mer kjøtt fra kaniner til middag, sier Carl-Gustav Thulin ved Sveriges jordbruksuniversitet.
Dagens storforbruk av storfe og kylling er ikke bra for miljøet, mener Thulin. I fjor gumlet gjennomsnittssvensken i seg 86 kilo kjøtt, og det er ny rekord, ifølge tall fra myndighetene i Stockholm. Det er spesielt det høye forbruket av storfekjøtt som bekymrer fagfolkene, skrev nyhetsbyrået TT mandag. Storfeavlen fører nemlig til store utslipp av den miljøskadelige gassen metan, mens kaniner er langt mer skånsomme mot miljøet. – Kaniner er pattedyrenes fisker, de spiser grov kost og omdanner denne effektivt til proteiner, påpeker Carl-Gustav Thulin.
– Vi må finne alternative kilder til protein som ikke sliter like mye på ressursene. Vi burde spise mer grønnsaker, mindre kjøtt og mer fisk, fortsetter den svenske forskeren, som påpeker at svenskene kunne gjøre som søreuropeerne og styrke kaninavlen. Men Thulin medgir ifølge avisen Sydsvenska Dagbladet at det langt fra er sikkert om svenskene kan tenke seg å spise kanin til middag. De foretrekker kanskje å kose med disse søte små dyrene, mens de stapper i seg enda en kyllingfilet, sier han.

————————————————–
Oppskrifter fra MAT og DRIKKE
Oppskrift 1
Kanin – Salmorejo
Ingredienser til 4 porsjoner

650 g kaninkjøtt
3 dl tørr hvitvin
1 ss sherry-vineddik
frisk oregano
2 laurbærblad
6 ss olivenolje
175 g hele småløk uten skall
1 rød chilipepper, renset og finhakket
4 hvitløkfedd, skåret i tynne skiver
2 ts paprika
1,5 dl hønsebuljong
salt
malt svart pepper

Tilberedning
Legg kaninkjøttet i en bolle. Tilsett vin, eddik og urter og bland det lett sammen. Dekk til og la kjøttet ligge i marinaden i noen timer eller over natten.
Tørk kaninkjøttet, ta vare på marinaden. Varm oljen i en dyp stekepanne eller en gryte. Tilsett kjøttet og stek det på alle sider til det er gyllenbrunt. Tørk godt av stykkene. Stek deretter løken til den så vidt har fått farge.
Ta opp løken fra pannen og ha i chili, hvitløk og paprika. La det frese i 1 min. Tilsett marinaden og buljong og krydre lett.
Legg kaninkjøttet i pannen igjen sammen med løken. La det koke opp, skru ned varmen og la det syde under lokk i 45 min til kaninkjøttet er mørt. Salmorejo kan serveres pyntet med frisk persille hvis du ønsker.

————————————————-
Oppskrift 2
Kanin fra Toscana
Ingredienser til 4 porsjoner

2 kaniner i serveringsstykker, á ca 750 g
salt
pepper
4 hvitløkfedd
20 salvieblader
2 rosmarinkvaster
3/4 dl olivenolje
5 dl viltfond eller buljong

Tilberedning
Del hver kanin i seks stykker og krydre med salt og pepper. Legg bitene i en ildfast form eller i en langpanne.
Skrell og skjær hvitløken i tynne skiver og legg den over kjøttet sammen med salvie og rosmarin. Hell over olivenolje. Stek kaninformen ved 175 C på nederste rille i ca 40 minutter.
Spe med 1 dl buljong og fortsett å spe litt av gangen under hele steketiden. Øs kaninen noen ganger med sjyen.
Serveres direkte fra formen med kokt ris, hvite bønner, et godt bondebrød og en salat.

På flukt i den Sentralafrikanske republikk

admin — Mon, 20 Feb 2012 21:17:50 +0000

350 000 på flukt i den Sentralafrikanske republikk.
De lever i frykt for vold, overgrep og sykdom. Etter flere tiår med konflikt har nesten ingen hørt om landet.

Hva er krisen?
En million mennesker er rammet av konflikt og vold i Den sentralafrikanske republikk, 190.000 mennesker er på flukt i eget land og 160.000 har flyktet til Kamerun og Tsjad.
Folk står overfor enorme vansker med å få helsehjelp. Landet har bare 300 leger på 4.5 millioner innbyggere, og det er stor mangel på helsesentre, medisiner og helsepersonell.
Mange lever i ekstremt isolerte regioner, og det er farlig å reise på grunn av konflikt, banditter og utbredt landeveisrøveri. Lett tilgjengelige håndvåpen bidrar til en svært utrygg situasjon.
Sivilbefolkningen har lidd en rekke overgrep og brudd på menneskerettighetene, inkludert bortføring og rekruttering av barn, drap, seksuell vold, plyndring og brenning av landsbyer, ødeleggelse av dyrket mark og tap av levebrød.
Hvorfor er det krise?
Krisen i Den sentralafrikanske republikk er en kombinasjon av væpnet konflikt, manglende helsetjenester og glemte sykdommer.
Væpnet konflikt
Den væpnede konflikten brøt ut i 2005 mellom regjeringen og væpnede opposisjonsgrupper som ønsket større politisk medvirkning og makt. Kampene varte til midten av 2008, og drev 300.000 mennesker på flukt.
I 2008 signerte flere av de største opprørsgruppene en våpenhvile med myndighetene. Likevel rapporteres det at mange væpnede grupper fortsatt er operative og tvangsrekrutterer barnesoldater.
En del grupper står fortsatt utenfor våpenhvilen. Andre væpnede grupper krysser uhindret grensene fra Tsjad, Kongo og Sudan.
Flykter fra kriminelle
Flyktningestrømmen er også forårsaket av kriminelle gjenger som angrep sivilbefolkningen. Gjengene handlet ustraffet, og dro nytte av at regjeringsstyrkene var overbelastede i kjølvannet av konflikten.
I 2008 anslo FN at en tredjedel av alle mennesker på flukt i Den sentralafrikanske republikk hadde blitt fordrevet av kriminelle gjenger.
Den sentralafrikanske republikk er også en base for utenlandske væpnede grupper som den ugandiske religiøse terrorgruppen Lord’s Resistance Army (LRA). De har rasert landsbyer, drept tusenvis og tvunget enda flere på flukt.
LRA har lenge kjempet mot myndighetene i Uganda, og har de senere årene angrepet landsbyer i Sudan, Kongo, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, blant annet for å bortføre og rekruttere barn.

Manglende helsetjenester
Den sentralafrikanske republikk har 4,5 millioner innbyggere, men bare rundt 300 leger, og bruker svært lite ressurser på helse.
Resultatet er at befolkningen har minimal tilgang til helsetjenester, og noen av verdens verste statistikker for forventet levetid, barne- og mødredødelighet og hivsmitte. Gjennomsnittlig levealder er bare 48 år.
Glemte sykdommer
I tillegg er Den sentralafrikanske republikk det landet som er verst rammet av den glemte sykdommen sovesyke, som rammer opp til 10 % av befolkningen i noen områder. Vi kaller sovesyke for en glemt sykdom fordi det er liten forskningsinnsats på sovesyke, samtidig som det er et enormt behov for medisiner og metoder for diagnose.
Sykdommer som malaria, tuberkulose og hiv/aids, underernæring, luftveisinfeksjoner og vannbårne sykdommer er også utbredt.
Hvorfor trenger denne krisen mer oppmerksomhet?
Leger Uten Grenser mener at oppmerksomhet kan føre til viktige endringer. Hvis mediene glemmer viktige saker, blir ikke politikerne opptatt av dem. Hvis politikerne ikke er opptatte av en sak, settes heller ikke nødvendige tiltak i gang: Det er blant annet viktig at store giverland engasjerer seg for å hjelpe, og at flere hjelpeorganisasjoner kan og vil jobbe i landet. I tillegg trengs politisk press for å få en løsning på konflikten.
Leger uten grensers arbeid.
Leger Uten Grenser har arbeidet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997. I 2009 hadde hjelpeorganisasjonen 963 feltarbeidere i landet og mange prosjekter, blant annet: Hjelp til befolkningen gjennom mobile klinikker, sykehus og hjelpesentre
Behandling for tuberkulose, hiv/aids, malaria, underernæring og sovesyke.
Fødselshjelp samt operasjoner av vaginal fistula.
Distribuering av nødhjelpsartikler til internt fordrevede.

Gamle fotografier fra Valldal og Horgheim

admin — Mon, 20 Feb 2012 21:12:43 +0000

Gamle fotografier fra Valldal og Horgheim.

Fra Valldal ca.1951.

Fra Horgheim, ukjent dato.

Bergen anno 1350

admin — Fri, 03 Feb 2012 21:26:52 +0000

Bergen anno 1350.
Riksantikvaren har i samarbeid med Byantikvaren i Bergen og Arkikon utarbeidet en digital rekonstruksjon som viser Bergen i middelalderen, nærmere bestemt ca 1350.

Filmen viser byens struktur og bygningenes utforming basert på kjente kilder, utgravingsresultater og kjent byggeskikk. Det har særlig vært fokusert på steinbygningene som i dag enten er sterkt ombygget, er revet eller framstår som ruiner i den moderne bybebyggelsen. Steinbygningene i filmen er plassert nøyaktig der hvor ruiner/middelalderbygninger er lokalisert i dag, og i en historisk korrekt topografisk situasjon. Flere av steinbygningene er rekonstruert for første gang.

Det er viktig å påpeke at filmen kun formidler et forslag til hvordan Bergen har sett ut på et gitt tidspunkt i middelalderen, det er ikke en fasit. I så måte er det å håpe at filmen vil gi ny næring til hvordan middelalderens steinbygninger har framstått.
Kilde: Riksantikvaren.

Noen fjelltopper i Rauma

admin — Thu, 02 Feb 2012 00:04:05 +0000

Kongen sett fra Bispen.

Romsdalshorn sett fra Blånebba.

Vengetindene sett fra Blånebba.

Innsendt.
Noen fjelltopper i Rauma kommune – Møre og Romsdal .

mv.

Sveitsisk pudderparadis

admin — Wed, 01 Feb 2012 23:47:36 +0000

Sveitsisk pudderparadis. Fra en flott tur for noen år siden fra Engelberg i Sveits.
mv.

Langdalen mot Skaret

admin — Wed, 01 Feb 2012 00:35:05 +0000

Fra Langdalen mot Skaret en kveld.

Familietyper

admin — Sat, 28 Jan 2012 22:55:38 +0000

Familietyper.

37 forskjellige familietyper.

1. Par med felles barn
2. Enslig mor med barn
3. Enslig far med samværsbarn
4. Par med felles barn og mors særbarn
5. Par med mors særbarn
6. Par med fars samværsbarn
7. Par med felles barn samt fars samværsbarn
8. Par med mors særbarn samt fars samværsbarn
9. Enslig far med barn
10. Enslig far med barn og samværsbarn
11. Enslig mor med barn og samværsbarn
12. Enslig mor med samværsbarn
13. Par med felles barn, mors særbarn og fars samværsbarn
14. Par med mors samværsbarn
15. Par med fars særbarn
16. Par med felles barn og fars særbarn
17. Par med mors og fars særbarn
18. Par med mors og fars samværsbarn
19. Par med mors særbarn samt mors samværsbarn
20. Par med mors særbarn samt mors og fars samværsbarn
21. Par med felles barn samt mors samværsbarn
22. Par med mors og fars særbarn samt fars samværsbarn
23. Par med fars særbarn samt fars samværsbarn
24. Par med felles barn, mors særbarn samt mors samværsbarn
25. Par med felles barn, fars særbarn samt fars samværsbarn
26. Par med felles barn samt mors og fars særbarn
27. Par med felles barn samt mors og fars samværsbarn
28. Par med felles barn, mors særbarn og fars samværsbarn
29. Par med felles barn, mors særbarn samt mors og fars samværsbarn
30. Par med mors og fars særbarn samt mors og fars samværsbarn
31. Par med mors og fars særbarn samt mors samværsbarn
32. Par med fars særbarn samt mors og fars samværsbarn
33. Par med fars særbarn samt mors samværsbarn
34. Par med felles barn, mors særbarn samt mors samværsbarn
35. Par med felles barn, fars særbarn samt mors samværsbarn
36. Par med felles barn, fars særbarn samt mors og fars samværsbarn
37. Par med felles barn, mors og fars særbarn samt mors og fars samværsbarn

Kilde:BT.

Hensbrua 1913-1914

admin — Sat, 28 Jan 2012 21:38:59 +0000

Hei der. Et gammelt bilde fra Rauma og Isfjorden. Hensbrua i Isfjorden før nybrua kom i 1913-14. Karene har nok vært på Åndalsnes og skysset turister. «Brustaua» i bakgrunnen.
( Foto:Romsdalsmuseet)

God helg – Vh boa