isfjorden

Dalahesten.
Hvem har ikke sett en Dalahest i løpet av sitt liv? Dalahesten er Sveriges nasjonalsymbol. I den lille byen Nusås sør for Mora blir Dalahesten laget. Der blir den håndlaget fra bunnen av, så lakkert og rosemalt. De lages i mange forskjellige størrelser og farger. Det finnes to produsenter som ligger på hver sin side av byvegen Nusås. Der kan du få kjøpt Dalahesten samtidig som du ser hvordan den blir produsert. Produksjonen går for seg ca 10 kilometer sør for Mora og veien er godt merket. Der er fri entré.
Bilde nr 2 er Sveriges og verdens største Dalahest og befinner seg i den lille byen Avesta i Dalarna.

Våronn.
Våren er forhåpentligvis i anmarsj.  Vel, jeg begynner å tvile fordi vi nærmer oss mai måned og i kveld sludder det.
Våren er for huseiere en tid hvor det skal ryddes opp etter en lang og kald vinter.  Hva kommer frem av skader og forandringer påført av snø, is og kulde.  Murpuss som har falt av, avløpsrenner som har fått et hull som ikke var der tidligere, er takrennene intakte?  Osv, osv…  Bort med snøskuffer, varmedress og snøsko.
I hagen ser det ut som en sveitserost etter at mus, grevling og annet har herjet under dekket av snø og is. Busker og trær har fått medfart.
Så snart vi har fått ryddet unne det verste ”rotet” begynner gresset å spire.  Da er det om å gjøre å ha klart utstyr til hagearbeid, plenklipping og rydding av diverse andre steder hvor det vokser!
Trenger plenklipperen en overhaling? Er alt hageutstyr å finne?  Slik går den første måneden om våren.  Innimellom dette skal alt i huset luftes og vi går over til sommerhabitt.  Da har vi kanskje en måned skikkelig sommer igjen med bare arbeid.  Ferien går med til eventuelle reparasjoner og så er det å vente på høsten for å få stablet bort utstyret til neste gang.  Ok, våren har sine lyse sider med lengre dager og litt flere dager med temperatur over 5 grader.
Våren står for meg som en forventning som aldri går i oppfyllelse.
Takk for oppmerksomheten!
Hilser Ola Hersjastaur.

Fjellvettreglene.

Aldri begi deg ut på lange fjellturer alene, og husk å sjekk værmeldingen! Dette er fjellvettreglene.

  • 1.Legg ikke ut på langtur uten trening.
  • 2.Meld fra hvor du går.
  • 3.Vis respekt for været og værmeldingene.
  • 4.Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
  • 5.Lytt til erfarne fjellfolk.
  • 6.Bruk kart og kompass.
  • 7.Gå ikke alene.
  • 8.Vend i tide – det er ingen skam å snu.
  • 9.Spar på kreftene og grav deg ned i tide.

Alpinvettreglene.

Vær forsiktig i bakkene! Har du sjekket de ti alpinvettreglene? Her kan du teste om du er trygg i bakkene..

  • 1.Enhver skiløper må forholde seg slik at han/hun ikke skader seg selv eller andre.
  • 2.Alle må avpasse fart og kjøremåte etter ferdighet, terreng, føreforhold, og trafikk i bakken.
  • 3.Det er forbudt å kjøre rett utfor, unntatt under organisert trening.
  • 4.Den som kommer bakfra, har ansvaret for å unngå kollisjon.
  • 5.Den som kjører inn i eller krysser en bakke, må påse at dette skjer uten fare. Det samme gjelder etter stans.
  • 6.Stopp ikke på trange eller uoversiktlige steder.
  • 7.En skiløper på vei oppover må bare benytte ytterkantene av bakken.
  • 8.Skistoppere/fangremmer er påbudt. Kontroller at bindingene er riktig innstilt.
  • 9.Følg skilting, merking og anvisninger.
  • 10.Ved skader har enhver plikt til å hjelpe. Vitner og medvirkende plikter å oppgi opplysninger om en selv, slik som navn, kontaktinformasjon osv.

Kart til fjellturen, mer informasjon om sikkerhet i fjellet og bruk av kart og kompass finner du på lenken til  STATENS KARTVERK HER.
Kart

Sitting Bull
Født: 1831
Fødested: Dagens South Dakota
Død: 15. desember 1890 (skutt)
Best kjent som: The Lakota-høvdingen som slo general Custer ved Little Bighorn

Sitting Bull (også kjent som Tatanka-Iyotanka) var en Hunkpapa Lakota stammeleder i de midt-vestlige slettene under ekspansjon vestover for amerikanske nybyggere i 1800. I 1860 kjempet han en innsats mot amerikanske tropper for å flytte Lakota stammene vest på reservasjoner. Han fikk et rykte som en fryktløs kriger og etter 1868 var han sjef for et forent Lakota Nation. Han kjempet mot amerikansk general George Armstrong Custer i slaget ved Little Big Horn 25. juni 1876. Sitting Bull ledet tusenvis av krigere fra ulike stammer til en rungende seier over Custer, og den desperate kampen ble kalt «Custer’s Last Stand». Forfulgt av amerikanske tropper flyktet Sitting Bull til Canada, men han returnerte til Montana i 1881 og overga seg. Etter to år i fengsel, ble han Buffalo Bill’s Wild West Show som en offentlig attraksjon, men sluttet etter noen måneder igjen å leve i et reservat i Sør-Dakota. Lakota politimenn ble sendt for å arrestere ham i 1890 for å avverge et opprør, og han endte opp med å bli skutt og drept i en kamp mellom stammeledere politiet og hans støttespillere.


Katten Alfa på musejakt.

Katten Alfa med leking og klargjøring av fangsten.

Katten Alfa har tatt nådestøtet.

Katten Alfa  i lufta på full fart inn med fangsten for å vise den frem.

Eg sette brillene på min katt.

”Eg sette brillene på min katt, san,
for at eg betre skulle kjenne’n att, san.
Men katten sa at det er reint umogleg
Å bruke briller på musejakt.”

                                   Forfattarar: Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas.

Fårikål2Fårikål3

Fårikål1

Fårikål.

Fårikål er Norges nasjonalrett. Fårikålen svever mellom husmannskost og festmat. En rykende varm gryte midt på bordet er uansett verdens beste grunn til å samle familie og venner.

4 porsjoner

Ingredienser

1 ½ kg fårikålkjøtt
1 ½ kg hodekål
4 ts hel pepper
2 ts salt
3 dl vann

Slik gjør du.

1. Del hodekålen i båter.

2. Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte (kjøtt nederst med fettsiden ned). Strø salt og pepper mellom lagene. Pepperkornene kan legges i en spesiell pepperholder.

3. Hell på vann. Kok opp og la fårikålen trekke på svak varme til kjøttet er mørt (til det løsner fra benet). Ca. 2 timer.

4. Fårikålen serveres rykende varm på varme tallerkener.

Noen liker å jevne fårikålen. Strø da litt hvetemel  mellom lagene (1-2 ss, per 4 porsjoner).

Serveres med kokte poteter.

Tips: Hvis du skal lage fårikål til mange, trenger du en 10 liters kjele eller to 5 liters til 10 porsjoner.

Moskus Raumabudstikka Isfjorden Møre og Romsdal

Moskus. Moskustid!
På sensommeren begynner det å krible i jaktglade skyttere. Det går rykter om at en eller flere moskusokser har forvillet seg ned i bygda! Sikkert en som er utstøtt fra en flokk på Dovre.
Lensmannen, øvrigheta og forståsegpåere farter rundt og advarer folk om at nå må de holde seg innendørs. Moskusen er farlig! En moskus kan ha en toppfart på 60 kilometer i timen. Den er cirka 2 meter lang, men den kan bli nærmere 2,5 meter. Skulderhøyden er normalt omkring 1 meter, men hannene kan i noen tilfeller bli opp til 1,4 meter. Levealderen er omkring 25 år, hvis den ikke blir skutt! Eller de blir ofte også offer av bjørner, ulver og isbjørner eller dør på grunn av skader som de har fått under kampene ved parringstiden.

Syriner. Nydelig blomster og himmelsk duft av sommer. En «duftbombe». Planten er velkjent for sin gode duft og rike blomstring. Syrin er en gammel plante i Norge. Den tradisjonelle bondehagesyrinen er vanlig Syrin (syringa vulgaris). Denne sorten setter mange rotskudd, og sprer seg lett. Frem til begynnelsen av 1800 tallet var denne arten så å si enerådende her i landet. Senere ble flere kinesiske arter innført til Europa, og noen av dem viste seg til å være hardføre nok til å takle norsk klima. Syrin finnes i mange farger.

Lilla syrin nærbilde
Syrin
Hvit syrin

Små kåte lam setter sitt preg på jordene. Noen helt kvite, men de fleste i nyanser fra grått, brunt og svart. Denne fargen beholder de til det første regnværet har «vasket» dem. Forvirringen råder de første dagene til de blir vant til alt det nye og hvem som er moren som kan beskytte dem til de vokser seg til for å kunne slippes på beite.
Om de bare visste at de lever på lånt tid! Om et halvt år er de «lekkerbiskene» i en saftig «får i kål gryte».
Fakta om denne sauerasen. På bildet under ser du sauerasen Norsk Kvit Sau. Norsk Kvit Sau er en samlebetegnelse for avlspopulasjonen av crossbred-typen, dvs. langhalet sau av kryssningssau basert på de norske rasene med britisk bakgrunn (Dala, Steiger, Rygja og Sjeviot). Norsk Kvit Sau utgjør ca. 40 prosent av den norske sauen.

Hva er det som skjer.

1 7 8 9
Block

Enter Block content here...


Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Etiam pharetra, tellus sit amet congue vulputate, nisi erat iaculis nibh, vitae feugiat sapien ante eget mauris.

Næringsliv
januar 2019
M T O T F L S
« jun    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031