Om Raumabudstikka

Raumabudstikka en liten portal i Isfjorden, Rauma Møre og Romsdal. Nærmeste småby er Åndalsnes. Raumabudstikka er først og fremst et gratis tilbud til privatpersoner, men også andre foretak er velkommen til å ta kontakt. Vi har nå ca.2300 til 2400 besøkende i Raumabudstikka pr.dag, og vi ser at tallet er økende fra hele verden og har fått mange tilbakemeldinger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, England, Frankrike, Italia, Spania, Hellas, Nederland, Kina, Russland, USA, Japan, Latvia og ca. 100 andre land. Ser også at de følger Rauma budstikka regelmessig hver dag. Det hadde vært kjekt å fått mere stoff inn til Raumabudstikka. Det er utrolig mange som ser det. Rauma budstikke drives av en person, så det sier seg selv at det ikke blir så mye lesemateriale som en skulle ønske. Får håpe at akkurat du har noe å bidra med.

kavli

God Påske til alle

Ønsker God Les videre

Pepperkakebyen i Bergen

Koselige fotografier fra pepperkakebyen Les videre

Bygdatrollet om kulturhuset

Les videre

Ender i Bergen

Ender i Bergen.
Fotografier av nydelige ender i Les videre

Nypetre i Isfjorden på Kavli


Nypetre i full blomsterprakt på Kavli i Isfjorden Rauma Møre og Romsdal. Fotografert en fin sommerkveld.
Innsendt av Emma.

Gaupe i slosskamp med rev på Kavli i Isfjorden!

Nydelig gaupe sett natt til 19.januar på Kavli i Isfjorden, Rauma i Møre og Romsdal.
OBS! Dette fotografiet er desverre  ikke av den originale gaupen :-(
På menyen stod fersk mus og ble fortært på stedet. Litt senere på natten snek den seg innpå den søte reven som har tilholdsted her. Det ble en voldsom til slåsskamp og levenet og hylene fra reven hørtes sikkert i hele nabolaget. Gaupa sloss uten en eneste lyd. De trekte seg unna huset og var uten synsrekkevidde. Hvordan kampen endte vet jeg ikke. Men etter en times tid ble det helt stille. Mon tro om reven ble gaupemat? Regner med at den har tatt maten med seg og ikke kommer på noen dager, før den kanskje har planer om å komme igjen for å fortære noen av bygdas katter som har tilholdsted her om natten. Ikke det at jeg vil en katts død. Men det er nå slik naturen er. For å være stygg i tankene, så slipper vi hannkattpisslukt oppover utgangsdørene!

Katt innesperret ei uke på Kavli i Rauma!

Er det noen som eier eller vet noen som eier denne katten? Katten har vært innesperret ei uke i et uthus på Kavli. Katten er sky og er redd for den dype snøen utenfor uthuset dit den kan komme seg. Derfor kommer den seg ingen vei! Den har mange ganger prøvd, men har gitt opp! Det som gjør at vi tror dette er en katt som har en eier og vant til å være inne er nettopp fordi den er redd for å gå i dypsnø. Katten er i dårlig forfatning og er redd for oss her! Håper den rette eier kommer og henter katten. Vi er behjelpelige med bur.  Her er bilder tatt sent om kvelden gjennom vindu og derfor av dårlig kvalitet, men håper du ser hvordan katten ser ut. Klikk på bildene for større format.

Obs! Oppdatering: Det har ordnet seg med katten. Vil også samtidig henvise til et innlegg her som er skrevet for en stund siden.  http://www.raumabudstikka.com/?p=1389

Mat fuglene nå.

Nøtteskrike på fuglebrettet.

Nøtteskrike fotografert på fôringsplassen. Kavli, Isfjorden, Rauma i Møre og Romsdal.

Variert blanding småfugler fotografert på fôringplassen. Kavli, Isfjorden, Rauma i Møre og Romsdal.

Mat fuglene nå.
Mater du fuglene så er det viktig at du forstsetter hele vinteren gjennom til våren kommer. Fôringsplassen bør være beskyttet mot vær og vind. Er fuglene først blitt vant til å finne mat et sted kan de få problemer hvis tilgangen plutselig forsvinner. Ved hard frost er det nødvendig å gi ekstra fôr.
Å kjøpe solsikkefrø er ikke nok, for mange av fuglene som kommer til forplassen har ikke sterkt nok nebb til å åpne solsikkefrøene.
Fôre med flere sorter mat. Noen fugler er frøspisere, noen trenger fett og andre er fruktspisere.
De har 25 kilos sekker med solsikkefrø på Felleskjøpet. Der har de også Villfuglfrø og meisboller som er viktig for mange fugler.
Villfuglfrø består av en variant blanding av korn og frø beregnet på villfugler. Inneholder blant annet peanøtter, hirse, hvete, solsikke, havre, milicorn og bygg.
Du kan dele opp små biter frukt og grønnsaker som eple, pære, drue, middagsrester som kokt gulrot, poteter og små kjøttbiter osv. til de fruktspisende og de med mykt nebb også gjerne sammen med brødsmuler.
Skal alle småfuglene dine få mat, så må du mate med mange sorter fôr.
Du kan også lage meisboller selv på en enkel måte. Meiseboller kan du lage ved å smelte Delfia matfett, blande i solsikkefrø, nøtter, frø, litt havregryn eller andre godbiter, og så helle det i en halv melkekartong for å la det størkne.
En del fugl kan i forbindelse med fôringsplasser få salmonella og bli syke av det. Det er faktisk ganske vanlig. For å forhindre videre smitte, vi vil vi anbefale deg å rengjøre fuglebrettet med jevne mellomrom.
Det vil alltids være muligheter for at fôringsautomater kan tiltrekke mus og rotter, da disse også spiser mye av den samme kosten som småfuglene. Men det er sjelden at det vil bli så mange av dem i tilknytning til en fôringsplass at det skulle føre til problemer av noen særlig art.

Det er alltid kos og glede å se de forskjellige fugleartene spise på fôrplassen. Å prøve å finne ut om hver enkelt fugl ved å se i bøker eller å søke på nettet kan være ganske kjekt. Da får du også bedre innsikt i hva den enkelte art spiser og trenger.

Høstsnøen.

Høstsnøen kom like overraskende både for tobente og firebente i år som alle andre år.  Fotografert på Kavli i Isfjorden 20 oktober 2010.

Høstsnøen isfjorden kavli

høstsnøen isfjorden kavli

Årets lam.

Små kåte lam setter sitt preg på jordene. Noen helt kvite, men de fleste i nyanser fra grått, brunt og svart. Denne fargen beholder de til det første regnværet har «vasket» dem. Forvirringen råder de første dagene til de blir vant til alt det nye og hvem som er moren som kan beskytte dem til de vokser seg til for å kunne slippes på beite.
Om de bare visste at de lever på lånt tid! Om et halvt år er de «lekkerbiskene» i en saftig «får i kål gryte».
Fakta om denne sauerasen. På bildet under ser du sauerasen Norsk Kvit Sau. Norsk Kvit Sau er en samlebetegnelse for avlspopulasjonen av crossbred-typen, dvs. langhalet sau av kryssningssau basert på de norske rasene med britisk bakgrunn (Dala, Steiger, Rygja og Sjeviot). Norsk Kvit Sau utgjør ca. 40 prosent av den norske sauen.

Hva er det som skjer.

Innleggskategorier

Tidligere innlegg

Innleggskalender

mai 2012
m ti o to f l
« apr    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  


 

Spam