29.juli: Olsok – Olavsvakta, Store/fyrre olsok.
(lat: Olavi regis & martyris), viktigste Norske og Nordiske – kirkefest i middelalderen og minnedag for kong Olav Haraldssøns død på Stiklestad i 1030. Primstavtegnet var vanligvis en øks. Lenge etter reformasjonen ble dagen feiret som helligdag med bålbrenning, på samme måte som Jonsok. Dagen feires ennå på Færøyene som en av de viktigste festene i året. På Island var den derimot lite utbredt, trolig fordi de feiret sin egen helgen, biskop Thorlakr Thorhallsson, omtrent på samme tid av året.

Olavsdagen var en riktig merkedag for været og avlingen og ofte kunne man vente væromslag eller flom (olsokflaum).  «Er Olavsdagen våt, skal bonden høste med gråt», ble det sagt. I noen bygder spiste de olsokgrøt kokt av det nye kornet og da skulle slåtten være ferdig. Ved Olsoktid pleide fiskerne nordfra å gjøre årets tredje og siste tur til Bergen med fisk.
Selv om alle spor etter St.Olavs-dyrkelsen ble forsøkt utslettet under reformasjonen, så fortsatte helgenen å leve i folkets bevissthet i lang tid etterpå. Man drakk St.Olavs skål ved større høytider. Likevel har få eller ingen av de tradisjonene som var knyttet til selve Olavsdagen overlevd, i motsetning til våre naboland, hvor især Sverige har hatt flere middelalderske skikker i bruk frem til vår egen tid.
Først i 1843 ble det igjen tillatt for katolikker å danne egen menighet i Norge. Den fikk navnet «St.Olavs menighet» og 13 år senere ble den først etter reformatoriske katolske kirke oppført i hovedstaden.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Block

Enter Block content here...


Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Etiam pharetra, tellus sit amet congue vulputate, nisi erat iaculis nibh, vitae feugiat sapien ante eget mauris.

Næringsliv
desember 2020
M T O T F L S
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031