Betydningen av noen legninger sett i leksikon.
Erotikk.
Følelser forbundet med seksualitet eller sanselig kjærlighet. Erotiske følelser, opphisselse og spenning utgjør drivkraften bak seksuelle handlinger og fantasier. Erotiske følelser er dels et resultat av biologiske faktorer, og dels utvikler de seg på grunnlag av individets læring og erfaring. Biologien og kulturen fletter seg sammen til en helhet, på det seksuelle som på så mange andre av livets områder. Miljøets påvirkning og forming er av stor betydning for den menneskelige seksualitet.
Bifil. Biseksuell, om person som tiltrekkes seksuelt av begge kjønn. Mennesker med denne legning kjenner en viss dragning til sitt eget kjønn, kan ha homoseksuelle drømmer og fantasier og også erfaringer. Bifile utgjør ca. 20 % av mennene og 10–15 % av kvinnene. Som regel foreligger en klar preferens for det ene kjønn. Det er sjelden tiltrekningen til det ene kjønn er like sterk som til det andre, slik navnet antyder.
Homofili. Følelsesmessig-erotisk tiltrekning mellom to personer av samme kjønn; det motsatte av heterofili. (Se også bifil.) Begrepet homofili er i utgangspunktet kjønnsnøytralt, men uttrykket lesbisk kjærlighet brukes ofte om homofile forhold mellom kvinner, og i dagligtalen er det etter hvert blitt vanlig å bruke betegnelsen «homofile og lesbiske». I snevrere forstand brukes homofili iblant synonymt med homoseksualitet som betegnelse på seksuell atferd rettet mot personer av samme kjønn.
At en person deltar i seksuelle handlinger med personer av sitt eget kjønn betyr ikke nødvendigvis at han/hun er homofil i sin følelsesmessige og seksuelle orientering. Homoseksuelle handlinger kan også utføres av heteroseksuelle; gjensidig onani er vanlig forekommende blant unge gutter. Det avgjørende er tiltrekningen, dvs. at personen blir følelsesmessig og erotisk stimulert av et individ av eget kjønn.
Heterofili.
Følelsesmessig og erotisk tiltrekning mellom personer av motsatt kjønn, dvs. at menn føler tiltrekning mot kvinner og omvendt; motsatt: homofili. Begrepet brukes i blant synonymt med heteroseksualitet, som imidlertid i snevrere forstand omfatter den seksuelle orientering og seksuelle handlinger rettet mot personer av det annet kjønn.
Seksualitet. I biologien de former for atferd som er knyttet til kjønnet formering, i snever forstand kjønnsdrift. Den biologiske reproduksjon kan sies å utgjøre en kjerne også i menneskets seksualitet, idet hormonelle og nevrofysiologiske prosesser regulerer kjønnsdriften, men også følelser og kognitive prosesser styrer vår seksuelle atferd. Psykologiske faktorer og sosiale og kulturelle forhold – tradisjoner, normer og regler – danner rammer som seksualiteten utspiller seg innenfor. Det enkelte individ fødes med evner og mulighet til å oppleve seksualitet, men måten det skjer på kan reguleres sosialt, og påvirkes gjennom læring.
Frigiditet. Nedsatt eller manglende behov for seksuelt samliv og evne til kjønnslig tilfredsstillelse hos kvinnen. Frigiditet forekommer i sterkere eller svakere grad relativt ofte i vår sivilisasjonskrets. Den skyldes oftest uheldig psykisk innstilling til kjønnslivet hos kvinnen (for streng oppdragelse i hjemmet med nedvurdering av kjønnslivet, feilaktig og utilstrekkelig viten, følelse av at alt vedrørende kjønnslivet er urent og stygt, overdrevne hemninger og sjenerthet, angst for uønskede svangerskap), eller feilaktig og uheldig opptreden hos den seksuelle partner (klossethet, taktløshet, brutalitet, alkoholmisbruk, impotens, for tidlig sæduttømmelse), eller ytre forhold (dårlige boligforhold uten adgang til usjenert seksuelt samliv, mangel på personlig hygiene, overdreven fedme hos en eller begge parter). Sjeldnere skyldes frigiditet sykdommer i kjønnsorganene, underlivet eller nervesystemet. Frigiditet vil i mange tilfeller bedres eller helbredes når årsaken finnes og fjernes.
Fetisjisme. Seksuelt avvik som innebærer at seksuell tilfredsstillelse best eller bare oppnås når spesielle rekvisitter, fetisjer, er til stede eller ved en ensidig fokusering på og dyrking av spesielle kroppslige attributter hos partneren. Typiske seksuelle fetisjer er regntøy, damesko og dameundertøy eller rett og slett materialene gummi, lær og silke. Kroppslige attributter som kan fungere som fetisj er først og fremst partnerens hår, fot, hånd eller hud. Den seksuelle tilfredsstillelsen oppnås ved synet av, kontakt med og beføling med fetisjen, og det er ofte liten eller ingen interesse for samleie.
Afrodisiaka. Midler til å stimulere kjønnsdriften. Matvarer som av utseende ligner mannlige eller kvinnelige kjønnsorganer, og produkter fra dyr som tillegges stor kraft eller potens, har vært antatt å virke afrodisierende. Malt horn av neshorn regnes som mannlig afrodisiakum i Asia, og den store etterspørselen er en medvirkende årsak til at neshornet er truet som art. Den eventuelle afrodisierende effekt av disse midlene er sannsynligvis psykologisk betinget.
Heteroseksualitet. Seksuell tiltrekning og seksuelle handlinger rettet mot personer av det annet kjønn; det motsatte av homoseksualitet.
Pederasti. En form av homoseksuelt kjærlighetsforhold til gutter i pubertetsårene, var en tid temmelig vanlig i det antikke Hellas og Roma. Har også vært brukt som betegnelse for enhver seksuell omgang mellom menn, uansett alder.
Homoseksualitet. Seksuell orientering og seksuelle handlinger rettet mot personer av ens eget kjønn; motsatt: heteroseksualitet.
Transvestittisme. Opplevelse av et psykologisk, sosialt og personlighetsmessig behov for og ønske om å iføre seg klesdrakten til det motsatte biologiske kjønn. Transvestittisme handler ikke om å ønske biologisk kjønnsskifte, men er et uttrykk for, behov og ønske om å bytte sosial kjønnsidentitet i perioder. Det foreligger i svært liten grad ønske om endring av fysisk utseende ved hjelp av hormonell og kirurgisk behandling for at utseendet skal bli mest mulig likt det motsatte kjønn. Derimot bruker transvestitter gjerne brystproteser, fjerning av ansiktshår, parykk og sminke i tillegg til kvinneklær for å få et mest mulig feminint og kvinnelig utseende. Hos de fleste transvestitter oppdages behovet for å kle seg som det motsatte kjønn tidlig i livet, ofte allerede i førskolealderen. Det er mye som tyder på at flere gutter enn jenter blir transvestitter. Her har en imidlertid ingen sikre tall. Bl.a. fordi det er større aksept i samfunnet for at jenter kan oppføre seg og kle seg som gutter, enn motsatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Block

Enter Block content here...


Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Etiam pharetra, tellus sit amet congue vulputate, nisi erat iaculis nibh, vitae feugiat sapien ante eget mauris.

Næringsliv
november 2020
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30