gaukmesse-1

1.mai – Gaukemesse
På denne tiden kunne man vente å høre gauken. Den kunne gi varsler, alt etter hvor man hørte den.»Hørte man Gjøken i Syd, da fikk man i samme aar Lykke til at nedsaae Kornet i tørt Veir, og høste meget. Hørte man den i Nord, blev man syg eller døde samme aar. Hørte man den i Vest, gikk Allting etter Ønske, og hørte man den i Øst, fikk man Lykke i Giftermaal».
Primstavtegnet denne dagen var en fugl (gjøk) eller et dobbelt kors, fordi dagen i den kirkelige kalenderen var viet apostlene Filip og Jacob.
Datoen for Gaukemesse kunne imidlertid variere. I Telemark, på Romerike eller i Solør kunne den være 6.,7.eller 12.mai. Lenger nordpå kunne gjøken ventes enda senere. Enkelte steder i Norge var dette den første så-dagen. Det var også skikk å narre folk den dagen, slik som på 1.april. Den som ble narret, kalte man «mai-gås» eller «mai-katt». Spekeskinken, som ble laget til jul, var først nå ferdig til å smakes på.
Dagen ble også kalt Lille gangdag. Da var det i enkelte bygder skikk å gå omkring åkrene med en fakkel for å skremme bort onde makter. På kontinentet ble Valborgsmesse (lat.Valburgis virginis)lagt til denne dagen, etter den engelske prinsesse Walburga (710-779), hvis gravstein i EihstÆtt Tyskland, angivelig utsondret en helbredende væske («Walburga-olje»).
Navnet ble lite brukt i Norge, men i våre naboland og fremfor alt i Tyskland ble det knyttet til tradisjoner omkring heksesabbaten (natten til 1.mai-«Walpurgis-Nacht»)med bålbrenning, på samme måte som Jonsokaften hos oss. Ofte er det slik at der hvor Valborgsmesse feires, har Jonsokfeiringen liten betydning, og omvendt. Man kan derfor tro at disse to festdagene opprinnelig har hatt samme bakgrunn.
Også i Norden har man forsøkt å beskytte seg mot de onde maktene som var på ferde natten til 1.mai. Man malte kors på dørene og holdt dem og vinduene godt lukket. Feiekostene måtte gjemmes godt unna, og ofte gikk ungdommen ut og holdt leven for også på den måten å holde heksene på avstand.
I moderne tid er 1.mai blitt Arbeidernes dag, vedtatt som fridag og demonstrasjonsdag ved den 2.intenasjonale arbeiderkongress i Paris 1899, gjeldende fra og med det påfølgende år, etter at den amerikanske landsorganisasjonen (American Federation of Labor) haddde vedtatt en generalstreik denne dagen for å få innført 8-timersdagen. Siden 1947 er 1.mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Block

Enter Block content here...


Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Etiam pharetra, tellus sit amet congue vulputate, nisi erat iaculis nibh, vitae feugiat sapien ante eget mauris.

Næringsliv
november 2020
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30