Trykk på bildene for større format. Du kan også bla i albumet med piltastene på tastaturet ditt 🙂

Korn
Korn og kornprodukter er den viktigste basismatvaren i verden. Kornproduksjonen har lenge vært en bærebjelke i det norske landbruket. Produksjon av korn utnytter om lag en tredel av det fulldyrkede arealet i Norge. Størsteparten av kornet blir brukt som husdyrfôr.
fetForbruk av korn
Korn og kornprodukter er viktige kilder til kostfiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Dette er næringsstoffer som er viktige for kroppen. Inntak av kostfiber, som det finnes mye av i grove kornprodukter, reduserer risikoen for flere kroniske sykdommer som diabetes, fedme, høyt blodtrykk, hjerte-/karsykdommer og tarmkreft. Gjennomsnittlig inntak av kostfiber i Norge er i dag bare 17 gram/dag, mye lavere enn anbefalingene fra helsedirektoratet , som er 25-35 gram/dag.
Produksjon av korn
I Norge dyrker vi i hovedsak kornartene bygg, hvete, havre og rug. De eldste funnene av hvete og bygg i Norge er 4000-4500 år gamle. Korndyrking ble vanlig her i landet i slutten av steinalderen. Produksjonen skjer i dag hovedsakelig på Østlandet og i Trøndelag, fordi det er her de klimatiske forholdene er best. Hovedtyngden av hveteproduksjonen skjer i Østlandsfylkene, mens byggproduksjonen er størst i Trøndelag. Nye kornsorter og samarbeid mellom bønder, industri og bakere har bidratt til at det brukes langt mer norsk korn i matmelet enn tidligere. I 1961 var 3,9 % av kornet norskprodusert, i 2007 hadde andelen økt til 74,2%! Volummessig er hvete desidert størst. Man forventer at andelen norskprodusert matkorn som inngår i matmelet også i fremtiden vil ligge mellom 60-75 prosent. Siden midten på 70-tallet har vi så å si vært selvforsynte med bygg og havre , men de siste årene har vi hatt noen uvanlig dårlige avlinger.
fetKornproduksjon er en næring som er spesielt sårbar for vind og vær. På grunn av dårlige sesonger har vi de siste årene sett en nedgang i total kornavling. Det er kvaliteten på avlingene som bestemmer hvor mye av avlingene som kan brukes som matkorn. Derfor har andelen som kan brukes til matkorn vært på et historisk lavt nivå de siste sesongene. Vi har derfor måttet importere store mengder korn fra andre land. I 2011 importerte vi 70 prosent av kornet vi trenger.
Kraftforproblematikk
Større krav til effektivitet i jordbruket har gjort at dyrene får mer protein- og energirikt fôr. Kraftfôr, som er konsentrerte og lettfordøyelige fôrblandinger spesielt tilpasset ulike dyreslag, gjør det mulig å drive mer intensivt. Næringsintensive råvarer blir blandet med ulike sorter korn for å lage kraftfôret. På grunn av kraftfôrbruken har vi i økende grad tatt i bruk importerte råvarer, spesielt proteinrike oljefrø, som raps og soya. Enkelte er bekymret for at det norske landbruket har gjort seg for avhengig av importerte varer til sin kraftfôrproduksjon. Blant annet skrev Aftenposten 5. mars 2013 at «norsk kjøttproduksjon er bare en båtlast unna havari ». Dette mulige havariet er mer overhengende enn en skulle tro. Internasjonal handel med korn og oljefrø har økt kraftig siden 2000 og produksjonen klarer så vidt å dekke etterspørselen . De mest sårbare næringene er produksjon av fjørfe og svinekjøtt, som utelukkende er basert på kraftfôr. Det har også vært en stadig økning i bruken av
kraftfôr i melke- og storfeproduksjonen de siste årene.
Hvor stor andel av det vi spiser som er produsert i Norge, kalles for selvforsyningsgrad. I 2011 var den nede på 48 prosent . Som vi har sett er korn grunnlaget for mye av matproduksjonen, siden det brukes til mat både for mennesker og dyr. I den offisielle selvforsyningsstatistikken regnes råvarer som er produsert her til lands for norske, selv om de er framstilt helt eller delvis på importert råvare. Flere har derfor begynt å regne på den relle selvforsyningsgraden, altså selvforsyning justert for importert vare.
Små kornlagre på verdensbasis, og svikt i produksjonen, gjør at prisene på korn og soya kan stige betydelig. Dersom store, kornproduserende land velger å innføre eksportrestriksjoner, vil også tilgangen minke. Det var dette som skjedde under kornkrisen i 2007-2008, da det ble mangel på korn på verdensmarkedet. Det gir derfor god mening at vi i Norge legger til rette for å øke matproduksjonen basert på egne ressurser, slik målsettingen er i landbruksmeldingen «Velkommen til bords» .
Meldingen inneholder imidlertid ikke noen klart definert målsetting om å øke norsk kornproduksjon, og det foreligger ingen plan for hvordan utviklingen i de kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene skal være. Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag etterlyser en tydelig strategi for framtidig norsk kornproduksjon og import.
Felleskjøpet
Norske Felleskjøp (NFK), som er kornnæringens representant i Norsk Landbrukssamvirke, er markedsregulator i kornsektoren. Gjennom reguleringen skal Felleskjøpet jobbe for at målprisene på korn blir oppnådd. Målprisen for korn blir satt under jordbruksforhandlingene hvert år.
NFK er et samarbeidsorgan for felleskjøpene Agri (det største felleskjøpet i Norge) og Møre og Romsdal, og jobber for å sikre de næringspolitiske interessene til sine medlemmer. NFK utarbeider offisielle prognoser for tilgang til, og etterspørsel etter, norsk korn minst tre ganger årlig. Dette skjer i forbindelse med fastsettelse av importkvoter for matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Med bakgrunn i prognosene anbefaler NFK størrelsen på nødvendig suppleringsimport overfor Statens landbruksforvaltning (SLF), som legger kvoter ut for auksjon. I tillegg danner prognosen i august grunnlaget for anbefaling om omsetningsavgift.
Som markedsregulator er også de ulike felleskjøpene ansvarlig for å ha kornmottak i sine respektive områder. Produsentene leverer kornet til sitt lokale mottak. I tillegg til dette er felleskjøpene leverandør av driftsmidler for landbruket. Det vil si at de som samvirkeoppkjøp selger alle produkter som bønder trenger for å drive gården sin.
I starten av 2013 fikk felleskjøpene mye positiv oppmerksomhet da Felleskjøpet Agri vant Gullfisken – publikumsprisen for reklamefilmer – med filmen «Bønder i by’n»:

Importvern
Norsk kornproduksjon er helt avhengig av et velfungerende importvern. Importvernet for korn administreres av Statens Landbruksforvaltning (SLF). Dagens modell for beregning av toll, kombinert med muligheter for bruk av tollager og gode kjøp på det internasjonale markedet, gjør at importerte kraftfôrråvarer i praksis er betydelig rimeligere enn norsk korn. Årlig utgjør denne prisdifferansen om lag 150-200 millioner kroner, ifølge NFK. Kornarealet i Norge har gått ned i gjennomsnitt 29 000 dekar hvert år siden 2002. Samtidig har folketallet økt med 8,9 prosent siden 2000. Forbruket av matkorn er redusert fra 347 000 tonn i 2010, til 342 000 tonn i 2011. Dette skyldes økning i import av deiger, halvfabrikata og ferdige bakevarer.
Dårligere lønnsomhet for kornprodusentene.
Samtidig som at kornproduksjonen effektiviseres, viser tall at den reelle lønnsomheten går ned. Kornproduksjon har en lav lønnsomhet i forhold til andre næringer. I 2012 var vederlaget 158.134 kroner for kornprodusentene og 283.251 for melkebøndene.
– Det er viktig å få med seg at disse referansebrukene bruker normerte avlinger. De tar ikke med uår i beregningene, så i realiteten er resultatene enda dårligere, sa leder i kornutvalget i Norges Bondelag Svein Stubberud, i forbindelse med kornkonferansen 2013. En kilo korn ble på begynnelsen av 1960-tallet betalt med ni 2013-kroner. I snitt får en kornbonde i dag betalt 2,50 kroner per kilo. Stubberud mente det var en svært negativ utvikling i en næring som har så mye å si for resten av landbruket.
– Kornprodusentene har fått et frafall på 42 prosent i løpet av 12 år, samtidig som arbeidsproduktiviteten i jordbruket har økt med 6,3 prosent årlig de siste 10 årene. Vi lever i et felles marked med husdyrprodusentene, og de ser at hvis ikke vi kan levere det de skal ha til kraftfôr, får de problemer med sin produksjon. Da blir det kun importert råvare. Derfor er nedgang i kornproduksjonen et problem for hele landbruksnæringa. Norsk husdyrproduksjon bør i hovedsak baseres på norske ressurser, og norske varer må til for å holde på næringas legitimitet.
Kilde: Norsk Landbrukssamvirke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Block

Enter Block content here...


Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Etiam pharetra, tellus sit amet congue vulputate, nisi erat iaculis nibh, vitae feugiat sapien ante eget mauris.

Næringsliv
november 2020
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30